Hva er Western Riding?
Westernridning er en utrolig stor og populær sport i USA, og i Europa har interessen eksplodert på 1990-tallet. Etter at Sverige og Danmark idag har en stor oppslutning, er det western ridning som øker mest i Norge.
Sporten har hentet sin inspirasjon fra amerikanske cowboyer, og deres arbeid på hest. Det dreier seg om hurtighet på korte distanser, styrke i bakparten og raske bevegelser. Men, fremfor alt, du lærer å kontrollere hele hestens kropp og dens bevegelser..
Utstyr og antrekk :
I westernklubbene finnes det medlemmer i alle aldre, både jenter og gutter, menn og kvinner. Det er ikke nødvendig å ha en egen hest men det er en fordel, og alle typer hester er velkommen . Du behøver ikke ha en westernsadel for å begynne, start med den utrustning du har og invester etter hvert (s)om interessen vokser.
Westernsaler finnes i mange ulike modeller og prisklasser. Prøv mange ulike modeller før du bestemmer deg og rådfør deg med forhandleren om hvilken modell som blir best for deg og din hest. En westernsal skal følge med i mange år og være funksjonell for den type av westernridning du satser på. I konkurransesammenheng ser en ofte sadler som har mange utsmykninger med sølv, dette er ikke en nødvendighet på hverdagssalen.
Pad er en tykk sadelfilt som legges under salen, også her finnes det mange ulike modeller og fargekombinasjoner.
Hodelag finnes også i mange ulike modeller. I konkurranse er det ikke tillatt å anvende noen form for nesegrime eller hjelpetøyler. Innen westernridningen brukes som oftest delte tøyler, men også hele tøyler brukes, de kalles da Romal-tøyler.
Bitt finnes det masser av ulike typer av, vi rir både på trinsebitt og stangbitt. På A- og B-konkurranser skal hester over 5 år rides på stangbitt. Istendefor for bitt kan det også iblant brukes en spesiell type av nesegrime, en såkalt bosal.
Antrekk på konkurranser. Hele og rene kær er selvsagt like selvfølgelig som å ha en renbørstet hest og godt stelt utstyr. Ser man i regelboken står det at antrekket skal være av ”Westernsnitt”. På hode har vi Westernhatt eller ridehjelm. På bena sitter et par boots med hel, mange anvender også sporer. Ridepisk brukes ikke. De konkurrende bruker ofte chaps, som også brukes mye i den daglige treningen p.g.a. at det er behagelig og gir en god kontakt i salen.
Ulike klasser å konkurrere i :
Halter : er en ren utstillingsklasse. Dommeren vurderer her hestens utseende, både stillestående og under skritt og trav. Hesten vises frem i grime.
Showmanship at Halter : er en klasse der hesten håndteres fra bakken i grime. Et gitt mønster skal gjennomføres.
Her er det “handleren” ( den som viser hesten ) som bedømmes, hvordan han/hun kan håndtere og kommunikasjonen med sin hest.
Trail : her passeres et antall hinder som kan ha vært fra et ritt i naturen. Selv om disse hinder idag ikke minner så mye om naturhinder så der likevel en sammenheng i utføring. Obligatorisk er at man skal ride over bommer, gjennom en grind/port, rygge i en L mellom bommer, men man kan også få ride over broer, ta på og av en regnfrakk, hente post i postkassen m.v., alt naturligvis fra hesteryggen. Hesten skal utføre alle gangartene, skritt, trav og galopp.
Reining : krever en veldig lydig, smidig og velbalensert hest. Utføres etter et på forhånd gitt mønster. I dette inngår volter i forskjellige størrelser og tempo, galoppskifte, sliding stop (glidende stopp), rollback (hurtig vending), spin (rotasjon) og rygging.
Western ridning : utføres etter et på forhånd gitt mønster. Her vises hestens lette bevegelser og store smidighet. Mønsteret innbefatter passering gjennom grind og over bom, skritt, trav, galopp/galoppskifte og rygging. Et vel utført ritt skal være uten synlige hjelpere og kun med en lett kontakt med munnen.
Western Pleasure : viser vi at hesten er lettridd, myk, følsom å sitte på og selvfølgelig lydig og disiplinert. Hestene rides i alle gangarter med lett kontakt med munnen og uten synlige hjelpere og skal kunne bevege seg i et samlet tempo.
Western Horsemanship : Her bedømmes rytterens ridedyktighet, sits og hjelpere. Klassen begynner med et individuelt mønster og deretter rir alle deltagerne i klassen samtidig for bedømming som i Western Pleasure.
Cutting : her er det Quarter/Paint hestenes fantastiske evne til å kunne lese og forstå sinnet hos en kalv, det vi kaller for “Cowsense”, som vises frem. Innen en viss tid skal ekvipasjen skille ut en kalv fra en flokk og holde den fra flokken. Til sin hjelp har den konkurrende fire ryttere, disse kalles “turn-backs” d.v.s de skal hindre at kalven helt løper vekk fra flokken, og “herd-holders” som holder resten av flokken samlet.
Timed Events : består av Barrel Racing , ridning rundt tre tønner i et trekløverblads formasjon, og Pole Bending , ridning i serpentiner rundt stolper. Disse grener rides på tid og i to heat der den beste sammenlagte tiden teller. Også Roping som er en lasso-kastingsgren, er i samme klasse (timed events).
I Norge kaster vi ikke lasso på levende dyr men benytter oss av en ”dummy” som draes av et kjøretøy.
Hvilke hester kan benyttes ? :
Stort sett kan alle hester benyttes for westernridning, men det er mange ryttere som har gått over til Quarter- & Painthester på grunn av deres mangfoldighet og fremfor alt deres flotte temperament. Hestene er utrolig lettlærde, sikre og ambisiøse. Og fungerer like godt for barn som voksne. En Quarter- & Painthest kan bli mellom 145 – 160 cm høy som fullvoksen. I dag er hestene lavere, gjerne mellom 140 – 155 cm. Fjordingen kan også være en god begynnerhest for mange.
American Quarterhorse :
Den amerikanske Quarterhesten, velkjent for sin hurtighet og smidighet bl.a. i rancharbeidet i USA. Navnet Quarter kommer av at hesten var den i særklasse raskeste på veddeløpsbanenes “Quarter of a mile”-distanse. Ta en titt på hestens kraftige bakdel så forstår du hvorfor !
Quarteren har sin opprinnelse fra hestene som spanjolene tok med seg over Atlanteren. Disse hestene var av arabisk, turkisk og serbiskt opprinnelse, de ble senere krysset med
hester fra England og resultatet ble den kompakte og velmusklede Quarterhesten.
American Quarter Horse Association , AQHA, startet i 1940 i USA, og begynte å stambokføre rasen – idag finns det over 4 millioner stambokførte Quartere, verdens største raseforening ! I vårt naboland Sverige finnes det ca. 2000 registrerte Quarterhester, Danmark ???? og i Norge er tallet idag ca. 150 Quarter hester. I Norge har vi nå vår egen forening : Norwegian Quarter Horse Association.
American Painthorse :
Painthesten har samme opprinnelse og supre egenskaper som Quarterhesten, men en sak skiller disse, hver Paint er unik i sin fargetegning. Flertallet av Paints er fuks eller brun-pintoer, men alle farger forekommer. Innen Painthestene skiller vi stort sett mellom på 2 fargetegninger ; Tobiano og Overo . American Paint Horse Association , APHA, i USA registrerer alle Paints fra 1962 og frem.
Painthestene er utrolig populære, både i og utanfor USA og idag finnes det mer en 380.000 registrerte hester.
Arabiske fullblodshesten :
Historien har gitt den Arabiske Fullblodshesten en unik særstilling. Den er opprinnelsen til så godt som alle varmblods raser. Araberhesten har alltid vært en populær gave mellom statsoverhoder verden over.
Araberens skjønhet og underbare temperament er med rette legendarisk. Den harmoniske eksteriøret har gjort at den gjennom århundreder har vært kunstnerens favorittmodell. Den typiske araberhesten kjennetegnes av skjønnhet, eleganse og edelhet paraderene med stolt holdning, klassiske linjer og flygende gang. En hest som mangler disse egenskapene kan sikkert være en bra hest, men den er da ikke en typisk araber. Araberhesten er veldig intelligent, lettlærd og tillitsfull. Temperamentet er livlig, men snillt. Den er dessuten langlivet, utholdene, tålmodig, lettbent og tilpasser seg lett til ulike forhold. Syn og hørsel er veldig skarpe.
Men, som nevnt, alle hester kan tilegne seg western ridningen, noen bare bedre enn andre.
